Da jeg ble frelst høsten 2008 hadde jeg et enormt behov for mer, mer Jesus, mer kunnskap, mer Gud, mer fellesskap med andre kristne. Jeg hadde et enormt sug i meg etter mer mer og enda mer. Jeg saumfarte aviser og nettsteder for å finne ut når det var møter. Jeg var så utrolig sugen på mer. Susanne som var den eneste i menigheten som jeg i starten hadde kontakt med gjorde så godt hun kunne med å informere meg om det som skjedde i menigheten. Men det var en stille tid og det var i de 2 første ukene ikke annet tilbud enn hovedmøtene på lørdag.Men så en dag fikk jeg SMS. Det skulle være mannsgruppe og jeg var hjertelig velkommen.Jeg møtte selfølgelig opp med magen full av sommerfugler og med blandede følelser. Var utrolig spent på hvilken motagelse jeg ville få og hva som skulle foregå.For meg ble dette første møtet utrolig viktig. Det var her grunnlaget ble lagt for den kjærligheten jeg i dag føler for alle mine brødre og søstre i troen.Jeg ble utrolig godt motatt. Jeg husker enda den gode følelsen jeg ble fyllt av, da jeg før første gang opplevde at noen bad for meg. Når jeg i dag, ett og et halvt år senere, lukker øynene kan jeg nesten ordrett huske Birgers bønn for meg denne kvelden.Det er ikke så enkelt å sette ord på hva mannsgruppa har betydd og betyr for meg. Men etter å ha levd et liv i verden hvor sosial sammenkomst er ensbestydende med alkohol, rått snakk og rå latter var det utrolig deilig å komme inn i et milijø hvor jeg kunne være meg selv, ikke være redd for å dumme meg ut, ikke være redd for å gråte, ikke være redd for å stille dumme spørsmål.Det er høyt under taket i gruppa og det er godt og ha et sted hvor man i trygge former kan få undervisning, høre andres vitnesbyrd og lufte sine innerste tanker om tvil og tro.Uten mannsgruppa hadde jeg nok strevd mye mer enn jeg har gjort med å finne meg til rette som et nytt menneske. Den betydningen mannsgruppa har hatt for meg kan rett og slett ikke overdrives.

Pål Arild-Johansen